Innenfor samme produktkategori finner vi ofte mange ulike valg. Eksempelvis innenfor melk finnes det produkter fra hel til skummet type som skilles fra hverandre på fettinhold. Innenfor tacolefser finner vi fine og grove, og innenfor frokostblandinger er det produkter med mye og lite sukker. Ved å være bevisst på valgene vi tar når vi handler, kan vi spare oss for næringsstoffer vi bør begrense (sukker, mettet fett), og få mer av de næringsstoffene som er bra for oss (fiber, umettet fett, vitaminer).
Det er selvfølgelig ikke slik at du må gjøre masse endringer i kostholdet på samme tid, og det er ikke nødvendigvis slik at du må følge alle disse tipsene for å leve sunt. Dette er forslag til endringer i matvaner som kan bidra til et sunnere kosthold. For noen er den gode, gamle Norvegia-osten så viktig at det er uaktuelt å bytte til en lettere variant. Da er det selvfølgelig ok, men kanskje du kan bytte til karbonadedeig eller magert kjøttpålegg?
Det er også viktig å tenke på hvilke matvarer du spiser ofte. Spiser du 4 brødskiver med hvitost hver dag og kjøttdeig én gang i måneden, er det mye viktigere å endre på typen ost, mens kjøttdeigen trenger du kanskje ikke tenke like mye på. Det er hverdagsvalgene vi bør fokusere mest på.
Det skal også være sagt at mange av byttene kanskje merkes på smak, en reduksjon i fett vil ofte bidra til en mildere smak og kanskje en annen konsistens (fett bidrar med aroma). MEN mange produkter smaker veldig likt og det er slik at vi også kan tilvenne oss endringer, og kanskje må vi gi produktene noen uker før vi bestemmer oss om byttet er aktuelt eller ikke.
Dette blir en liten serie av innlegg hvor jeg tar for meg ulike matvaregrupper med fokus på endringer for et sunnere kosthold. Denne gangen er det meieriprodukt som er i fokus.
Meieriprodukter
Meieriprodukter bidrar med mange viktige næringsstoffer, slik som proteiner, jod, kalsium og B-vitaminer. Det er anbefalt å spise 3 porsjoner med magre meieriprodukt hver dag for å dekke behovet for disse næringsstoffene, særlig jod og kalsium. Innenfor de ulike variantene av meieriprodukt (melk, ost, rømme etc.) finnes det mange ulike produkt, som hovedsaklig skilles fra hverandre på fettinnhold. Fettet i meieriprodukt er først og fremst mettet fett, ofte omtalt som ”det usunne fettet” fordi det er sterkt knyttet til hjerte- og karsykdommer. Grunnen til dette er at mettet fett øker kolesterolet (fettstoffer i blodet) noe som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Vi trenger noe av dette fettet også, men inntaket bør begrenses. De aller fleste produkt finnes i original type og lettere variant. Lettere meieriprodukt innebærer mindre fett, og dermed mindre mettet fett som er et bedre valg.
Ingredienslisten
Ingredienslisten på produkter er ofte til god hjelp. Dette er en liste som forteller oss hva produktet er laget av i fallende rekkefølge. Her er det ofte angitt hvor mange prosent sukker det er i produktet, for eksempel i ulike typer yoghurter. Står det 4 % sukker, er det 4 g tilsatt sukker per 100 g yoghurt. Listen med næringsinnhold kan også være til hjelp. Denne forteller oss hvor mye det er av ulike næringsstoff i produktet (proteiner, fett, sukker osv.). Der vil ”karbohydrater hvorav sukkerarter” inkludere både tilsatt sukker, naturlig sukker i melk (laktose) og sukker fra frukt. Siden denne tabellen ikke skiller på type sukker, er det til god hjelp å bruke både ingredienslisten og næringsinnholdet. Det viktigste er hvor mye tilsatt sukker det er i produktet.
Prøv å bruke litt ekstra tid neste gang du handler, slik at du kan bli kjent med og kanskje prøve ut et nytt, sunnere valg.
Comments